Renesanssen

I arkitekturen ønsket en å ny tolke antikken. Den fikk en ny og enkel form preget av ro og verdighet.

Renessansen (gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Franzesco Petrarca (1304 - 1374). Selve ordet renessanse, betyr gjenfødelse.

Renessansens litteratur er den tidsepoken europeisk litteratur begynte i Italia i løpet av 1400-tallet, spredte seg over hele Europa og i løpet av 1500-tallet fram til begynnelsen av 1600-tallet

Gjenoppdagelsen av antikken førte til en verdsliggjøring av mennesket og menneskeverdet.

Europa var også preget av dype politiske og religiøse splittelser, først og fremst mellom nord og syd, splittet av reformasjonen.

Boktrykkerkunsten og spredning av kunnskap.

Humanisme og renessansemennesket.

Høvisk-tragiske prosafortellinger.

Gunnlaug Ormstunge, oppgåve nr 4

A) kvinnene:

1) Kvinner hadde nesten ingen rettigheter. Deres oppgave var å holde familien med mat og passe på ungene / få unger. Er skildret som svake. Som for eksempel i fortellingen ble helga tvunget til å gifte seg med ravn, selv om hun elsket Gunnlaug. Kvinner ble ofte giftet bort til mektige, raske og rike menn.

I noen sagaer har kvinnen viktig rolle, som betyr at de også har viktig rolle i samfunnet.

2) samfunnet så på dem som husmødre som skulle være hjemme å passe på ungene og lage mat,i motsetning til i idag hvor kvinners rettigheter er blitt forbedret.

Få unger og tilfredsstille mannens behov. Kvinner hadde omsorg for familien. De hadd ikke så mye som de skulle ha sakt. Barna så opp til foreldrene. De skulle bli opplært av foreldrene i de forskjellige tingene.

Ungene ble mye raskere «voksne» i denne tiden, men viss man ser i moderne tider, blir ikke folk gitt før man er ca 25år. I teksten ble helga love vekk til Gunnlaug når hun var 17 år.

B ) mannen blir skildret som en ærefull person, som ville ha mye makt. Han oppgave i samfunnet var ¨å forsørge sin familie og beskytte den. Kvinnene så opp til mennene, og respekterte dem som de var, uansett. Mennenes oppgave i ekteskapet var å være trofast og beskyttende. Det var mennene som laget lover, som var de viktigste personene som satt i styre, prest og de som var å lese og skrive kyndige. De var også dem som kriget, og overtok forskjellige områder.

Siste spørsmål:

Verdiene i denne sagaen er Ære, makt og kjærlighet. I sagaen har Gunnlaug og Ravn holmgang, dette er fordi begge skulle gifte seg med Helga, men bare den som vinner fikk gifte seg med Helga og har æren i behold.

Sagaene handler om vanlige personer men som kommer fra rike og mektige familier. Men de fleste familiene som kommer fra Island, var ikke rike eller mektige, men fattige bønder. Og dem hadde sikkert andre verdier, som å forsørge familien, og gjøre det beste ut av det.

For å opprettholde ære, måtte de ta hevn på dem som hadde gjort urett mot dem.

Islending sagaene var ofte veldig realistiske og var basert på virkelige mennesker og gjenspeiler derfor verdiene til en gruppe mennesker i Island.

Folk i Europa har andre verdier enn det som var tilfelle i den norrøne tiden på Island. Verdiene i den moderne verden nå, er å få seg en god jobb og stifte familie, dette kan jo sammenlignes med 

Islendingsagaer.

Vi har da fått i oppgave å skrive litt om Islendingsagaer, hvor vi hadde en deadline på 30 min, dette er hva jeg har fått med meg:

• Islendingesagaer, eller de islandske ættesagaer er skrevet av anonyme opphavsmenn.

• Handler om ulike slekter i tiden fra ca.930 da Island ble befolket fra Norge.

• 
  
  Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet.
• 
  
  Mellom 30 og 45 sagaer bevart.
• 
  
  Islendingesagaene er, ifølge Peter Hallberg, Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.
• 
  
  «Saga» har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med fortelling.
• 
  
  Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon.
• 
  
  I innledningen blir handlingen plassert i tid og sted, og det blir gjort rede for personenes slektskapsforhold.
• 
  
  Deretter presenteres hovedkonflikten, som kan bunne i erotiske forhold, i fornærmelser eller i strid om eiendom.
• 
  
  Konflikten mellom de stridende partene trappes opp - ofte i form av en spiral av drap og hevndrap.
• 
  
  Noen sagaer kan ha en kort epilog som oppsummerer hva som videre skjedde med personene rundt helten.
• 
  
  Den største og kanskje rikeste av alle islandske ættesagaer er Njåls saga.
• 
  
  Egils saga har sterk tilknytning til norsk, nasjonal historie, men de fleste forholder seg vesentlig til Island i sóguóld, det vil si tiden mellom landnåm og ca.1030.
• 
  
  I motsetning til Egils saga handler Njåls saga kun om forhold på Island.
• 
  
  Islendingesagaene og mange kongesagaer er skrevet i en spesiell stil, ofte kalt sagastilen.
• 
  
  På Island var det på 1200-tallet er stort miljø av lese- og skrivekyndige.

Litteraturhistorie og middelalderen

- Middelalderen 500 - 1500 år E.Kr
- Man har hatt dårlig syn på middelalderen, men er nå i endring.
- For Norge så varte vikingtida til 1000 E.Kr , og så middelalderen til 1500 E.kr.
- Den eldste litteraturen ble fortalt i muntlig form, aldri skriftlig.
- Nesten ingen kunne lese eller/og skrive i middelalderen.
- Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter som verdslige arbeider.
- 3 type skrifter : Religiøs diktning, verdslig diktning, og allegorien.
- det var ikke lett å være kvinne i middelalderen, likestilling var oppskrytt, men det var et par kvinner som skrev noen religiøse tekster som har gjort sitt preg til og med idag.